For mange av oss betyr golf alt. Det er lidenskapen, utfordringen, naturopplevelsene og fellesskapet. Men golf er også noe mer – en betydelig økonomisk motor som skaper verdier langt utover selve golfbanen. Fra små lokalsamfunn til nasjonale økonomier, setter golfsporten tydelige spor etter seg i form av arbeidsplasser, turisme og investeringer. Spesielt etter pandemien har vi sett en oppblomstring i interessen, noe som ytterligere understreker sportens relevans, ikke bare som fritidsaktivitet, men som en viktig brikke i det lokale næringslivet.

Fra greenfee til ringvirkninger: Golfbanens direkte økonomiske bidrag

En golfklubb er en bedrift, og som alle bedrifter genererer den direkte økonomisk aktivitet. Inntektene kommer fra en rekke kilder: medlemskontingenter, greenfee fra gjestespillere, salg i proshopen, drift av kafé eller restaurant, og inntekter fra golftimer og arrangementer. Ser vi på tall fra utlandet, gir det et bilde av skalaen. I Canada brukte en gjennomsnittlig 18-hulls golfbane rundt 1,9 millioner dollar på driften i 2019, ifølge en studie fra National Allied Golf Associations. Tilsvarende tall fra USA viser at golfbaner, klubber og resorter genererte hele 34,4 milliarder dollar i inntekter i 2016. Selv om norske forhold er annerledes, illustrerer dette hvordan en enkelt golfbane er en betydelig økonomisk enhet i sitt lokalsamfunn.

Disse inntektene går i stor grad til å dekke driftskostnader, hvor lønn ofte utgjør den største posten. En golfbane krever et mangfold av ansatte: greenkeepere som steller banen, administrasjon, ansatte i proshop og servering, og golfinstruktører (proer). We Are Golf-rapporten fra Canada viste at industrien sysselsatte nesten 150 000 mennesker direkte. Mange av disse jobbene er lokale og bidrar direkte til husholdningenes inntekt i området rundt klubben. Et interessant poeng fra den kanadiske studien var en økning på 30 % i sysselsettingen av studenter, noe som viser at golfklubber også gir verdifull arbeidserfaring og inntekt for unge mennesker. Lokalt ser vi det samme, som ved eksempelet fra Dalsjö Golfklubb i Sverige, der klubben har ansatte i administrasjon, butikk og kafeteria.

Utover den daglige driften, investerer golfklubber også betydelig i anlegget sitt. Dette kan være alt fra oppgradering av greener og fairwayer, nytt vanningsanlegg, renovering av klubbhus eller innkjøp av maskiner. Slike kapitalutgifter skaper aktivitet for lokale entreprenører og leverandører. Amerikanske tall fra en rapport fra WE ARE GOLF i USA viste investeringer i eksisterende anlegg på 1,9 milliarder dollar i 2016, i tillegg til 7,2 milliarder dollar i nybygg relatert til golfsamfunn. Dette viser at golfbaner ikke bare er passive landskapselementer, men aktive økonomiske aktører som investerer i infrastruktur og utvikling.

Golfstrømmen: Turisme og besøkendes betydning

Golf er en reisevennlig sport. Mange golfere, meg selv inkludert, elsker å utforske nye baner, enten det er i nabokommunen, andre deler av landet eller i utlandet. Denne reiselysten gjør golf til en viktig motor for turisme. En golfbane med godt rykte kan tiltrekke seg spillere langveisfra, som igjen legger igjen penger i lokalsamfunnet. I Canada ble det i 2019 estimert at det ble foretatt rundt 10,6 millioner reiser som involverte golf. Selv om mange av disse var innenfor egen provins, viser det omfanget av golfturismen. Vi ser også hvordan land som Saudi-Arabia bruker golf strategisk for å bygge opp en turistindustri, gjennom Saudi-Arabias strategiske satsing på nye baner og store turneringer for å tiltrekke internasjonale besøkende.

Når golfere reiser, bruker de penger på mer enn bare greenfee. De trenger overnatting, de spiser på lokale restauranter, fyller drivstoff, og kanskje benytter de anledningen til å handle eller oppleve andre attraksjoner i området. Dette skaper en verdifull multiplikatoreffekt, der pengene som i utgangspunktet ble brukt på golf, sprer seg til andre deler av det lokale næringslivet. Eksempelet fra Dalsjö Golfklubb, som tiltrekker seg spillere fra hele Dalarna, illustrerer hvordan en klubb kan fungere som en magnet for besøkende og dermed generere inntekter utover selve golfspillet. Den økte aktiviteten under pandemien, med 14 500 flere runder spilt i 2020 sammenlignet med 2019, forsterket utvilsomt denne effekten.

Store golfturneringer, enten det er profesjonelle mesterskap eller større amatørturneringer, fungerer som egne, midlertidige turistmagneter. De trekker til seg spillere, støtteapparat, frivillige, media og tilskuere, som alle trenger tjenester som overnatting, mat og transport. Dette gir en betydelig, om enn kortvarig, økonomisk boost for vertskapet. I USA ble det anslått at profesjonelle turneringer og sponsorater genererte 2,4 milliarder dollar i økonomisk aktivitet i 2016.

Utover fairwayen: Indirekte effekter og samfunnsbidrag

Golfens økonomiske innvirkning stopper ikke ved banegrensen. Den skaper også betydelige indirekte og induserte effekter. Indirekte effekter oppstår når golfklubbene kjøper varer og tjenester fra underleverandører – alt fra gjødsel og maskiner til matvarer og IT-tjenester. Induserte effekter kommer når de ansatte i golfnæringen og hos underleverandørene bruker lønnen sin i lokalsamfunnet. Den kanadiske rapporten estimerte at når man inkluderte disse ringvirkningene, støttet golfnæringen totalt rundt 249 000 arbeidsplasser og bidro med hele 10,6 milliarder dollar til husholdningenes inntekt. Golf kan også påvirke eiendomsverdier positivt i områder nær attraktive baner.

Et annet viktig, og kanskje undervurdert, aspekt er golfens bidrag til veldedighet. Utallige golfturneringer arrangeres hvert år med det formål å samle inn penger til gode formål, både lokalt og nasjonalt. Dette engasjementet viser en side av golfsporten som handler om mer enn bare scorekort og handicap. Tallene er imponerende: I Canada bidro golfrelaterte arrangementer med 330 millioner dollar til veldedighet i 2019, mens tallet for USA i 2016 var svimlende 3,94 milliarder dollar. Dette er betydelige summer som kommer lokalsamfunn og viktige saker til gode.

Golfbaner forvalter også store landområder. I Canada anslås det at golfbaner forvalter mellom 155 000 og 175 000 hektar. En betydelig del av dette, rundt 30 000–35 000 hektar, er definert som dyrelivs- og våtmarksområder. Selv om arealbruk alltid vil være et diskusjonstema, viser dette at golfbaner også kan spille en rolle i forvaltningen av grøntområder og biologisk mangfold når det gjøres på en ansvarlig måte. Dette representerer en samfunnsverdi som ikke alltid fanges opp i de rene økonomiske regnestykkene.

En grønn motor for lokal vekst og samhold

Samlet sett er det ingen tvil: Golf er en betydelig økonomisk aktør. Med bidrag på milliarder til nasjonale BNP, hundretusener av arbeidsplasser og store summer generert gjennom turisme og veldedighet, er golfens innvirkning på økonomien udiskutabel. Den kanadiske golfindustrien bidro med 18,2 milliarder dollar til landets BNP i 2019, mens den amerikanske genererte en økonomisk aktivitet på over 84 milliarder dollar i 2016. Disse tallene viser en robust og voksende sektor.

For oss som brenner for golfen, er det gledelig å se at sporten vår også skaper så store positive ringvirkninger for samfunnet rundt oss. Fra den lokale klubben som gir arbeidsplasser og tiltrekker seg besøkende, til de store internasjonale satsingene som bruker golf som et verktøy for regional utvikling og turisme, viser golfen sin kraft. Den økte interessen vi har sett de siste årene, spesielt under pandemien, gir grunn til optimisme for fremtiden.

Golfens sanne verdi ligger kanskje i kombinasjonen av det økonomiske, det sosiale og helsemessige. Den skaper arbeidsplasser og inntekter, men den bygger også fellesskap, fremmer fysisk aktivitet og gir unike naturopplevelser. Ved å anerkjenne og støtte golfens rolle, kan lokalsamfunn utnytte potensialet som ligger i denne grønne motoren – ikke bare for økonomisk vekst, men også for økt livskvalitet og samhold. For golf betyr så mye mer enn bare spillet; det er en investering i både lommeboken og folkehelsen.